Fam. Ole på hyttetur

Gamle Ole er en ost, eller kan være det. Den har rikelig smak…. og odør. Når han en skjelden gang er på besøk hos meg, hjemme hos oss, blir vi forvist til under avtrekksvifta på kjøkken. Om man ser bort fra litt murring fra resten av familien, pleier det å gå bra der under vifta.

Kompis har en tendens til å få besøk av Gamle Ole litt oftere en meg og nå kom det en SMS forleden som vakte nyskjerrighet, og kanskje litt bekymring.

Ikke bare Gamle Ole, men Gamle Ole’s far. Det var nødvendig med visse forhåndsregler. Det ble avtalt å hilse på fam. Ole på hytta på Liartoppen. Været er ikke så bra

og det er lite folk i heia, så vi har god tro på at helgefreden ikke skal bli beskjemmet med uforklarlig odør og tilkalling av offentlige spesialenheter.

For å yte far til Gamle Ole den retferdighet han fortjener, ser jeg ingen andre muligheter enn å gi han følge av surøl som kan matche den gamle herren. Valget falt på Blå Spøgelse.

Blå spøgelse og Gamle Ole’s far ble et bra tospann. Nå, dagen derpå, er det fremdeles litt vitaminer i lufta etter familien Ole. En så markant og karakteristisk familie må sette såpass spor. Velkommen igjen!